Dette HAR vi i Vestre Gran, del 2

av Håkon Grymyr

Fjordvang

fjordvang_folkemote_okt2012Lokalet Fjordvang har vært et samlingspunkt i Vestre Gran helt siden 1926, – og nå – etter den imponerende dugnadsinnsatsen de siste tre årene, er det blitt mer aktuelt enn noen gang. Lokalet er blitt kjempeflott, og nå er det flere – både private og foreninger som leier lokalet. Blant annet hadde vi biskop Solveig Fiske på besøk i november 2014.

Det siste må være en stor anerkjennelse til Fjordvangs dugnadsgjeng, da bispevisitasen  ble avsluttet i Grymyr kirke, og hele geistligheten valgte å benytte Fjordvang til sin kirkekaffe og avslutningssermoni. Kirkeledelsen i kommunen hadde vurdert lokalet som et godt egnet sted, og det er vel første gang vi har hatt et geistlig besøk på lokalet.

Den første representasjonen fra øvrigheten vi har hatt – var vel lensmannen – som kom for å rydde opp ved enkelte festarrangementer. Det var ikke fullt så ærefullt.

Historien om Fjordvang
Historien om Fjordvang strekker seg helt tilbake til 17. april 1911, da Vestre Gran Ungdomslag ble stiftet på lokalet Garversalen i Elvetangen. Garversalen var opprinnelig bygd som garveri, men etter avviklingen av garveriet, ble 2. etasje i bygget tatt i bruk som bygdas forsamlingslokale fra rundt 1910.

Ungdomslaget som ble stiftet denne dagen, de hadde sine fester på Garversalen, mens de benyttet Vestheim skole til vanlig møtevirksomhet. Den første formannen i Ungdomslaget var Hans Moe, som også var lærer på Vestheim skole. Nestleder ble Inga Storvig, sekretær Anna Storvig, kasserer Steffen Mørtvedt, styremedlemmer Ole Støen og Martha Fallang.

Etter som årene gikk, lengtet ungdomslaget etter å få sitt eget lokale. Garversalen var jo ikke noe slott, og litt trangt var det også. Vi har sett i protokollen deres, at dansefester var arrangert på gårder i bygda, den første var på Klæstad 17. mai 1912. Oppe på Vestheim skole var det mange restriksjoner, som skapte endel gnisninger. Ungdomslaget begynte i jobbe med byggeplaner. 9. januar 1921 er første gangen vi har sett om disse planene i lagets protokoll.

Fra da av var de igang. Finansieringen var jo av de viktige tingene. Den første store potten til prosjektet fikk de inn gjennom en basar på Garversalen i pinsen dette året, et overskudd på 1.500 kroner. Mye penger den gangen. Flere inntekter fikk de gjennom forskjellige tiltak, og de fikk også kjøpt tomt – fra Erik Skaarud – til bygget. Den betalte de 500 kroner for.

Dugnader i kø
Dugnader kom til å stå i kø i årene framover. Først sikret de seg tømmer på rot (gratis), fra Gran Allmenning, inne på Veståsen. Dette ble så hugget – på dugnad. Og på snøføre – og med hest, ble tømmeret kjørt ned Elnæsbakka og til Elnæs sag nede ved fjorden. Det ble det skjært til materialer, i alle slags nødvendige dimensjoner.

Så stod Randsfjordisen klar til å brukes. Med hest – selvsagt, ble materialene kjørt over isen og til Elvetangen. Men de store lassene de hadde hatt med over fjorden, de måtte deles opp i «Kjippvendinger» som vi sa. Det var tungt og bratt oppover «Kjørkevegen» – mot byggetomta, og lassene ble delt opp i både tre og fire vendinger. Nevnte vi dugnad? Selvsagt ble alt gjort på dugnad.

Det var først da de skulle til å reise bygget at de trengte en profesjonell byggmester, og det ble Hans Sveen. Men medlemmene de stilte – som vanlig – opp til dugnader. Det var nok lettere å få med folk til dugnader den gangen enn i dagens stressede tider. Bygget reiste seg, og da de nærmet seg høsten 1926, så de at de kunne rekke å ta bygget i bruk dette året.

Et prægtig hus
Ja, det skrev avisen Hadeland i sin forhåndsomtale av lokalet den 25. november 1926. I en lengre presentasjon hadde de mye skryt av det ungdommen i Vestre Gran hadde fått til. – Det er noget av en bedrift som her er utført, skrev avisen.

Det «prægtige» huset, det var fløyen på 180 kvadratmeter som ble tatt i bruk. Den som rommer Storsalen. En fløy – hvor vi har sett regnskapstall på rundt 10.000 kroner i utgifter. Tverrfløyen, som er èn etasje høyere, den kom i 1936.

Innvielsen
Innvielsen den fant sted lørdag 11. desember 1926. Der ble det virkelig folksomt. Bortimot 500 mennesker tilstede, i følge lagets protokoll. (Vi stiller oss vel litt tvilende til det tallet. Men trangt var det, og garderobeplass strakk på ingen måte til. En stor del av forsamlingen de måtte gå bort til Lars H. Grymyrs nybygg i Grymyrkrysset – som ble bygd året før (og som vi vel husker best som «posthuset», men som var bygd som pensjonat – og handelsvirksomhet. Her fikk de garderobeplass.

Lærer Iver Kjekshus var formann i festkomiteen. På programmet stod bl.a. sang av Vestre Gran Bl.Kor. (Nei, det var ikke dagens, men en forgjenger som Ingvald Kvalheim ledet fra 1926 og til 1933). Østre Lunner Strykeorkester var også med, og selvsagt var det lagt inn et foredrag. Det var vanlig på nesten alle møter den gangen. Byggmester Hans Sveen ga en oversikt over byggearbeidet og kostnader, før han «overrakte» bygget til Ungdomslagets formann Lars Stensrud. Og så var det dans etterpå, til tonene fra bygdas populære trekkspiller Aksel Iversen. Vi litt oppe i årene, vi kjente ham jo som Aksel Knarudsbråten. Allerede en snau måned senere (9. januar 1927, hadde Ungdomslaget sitt første prsmøte i eget hus. En stor dag.

Men hva skulle lokalet hete?
Det ble gjort på demokratisk vis. Ungdomslaget innkalte til et medlemsmøte før lokalet ble innviet, og sak 1 var: navnet på lokalet. 59 av medlemmene møtte, og de hadde fire navn å velge mellom. Avstemmingen ga dette resultatet: Fjordvang fikk 35 stemmer, Solglimt 15, Fjordgløtt 6 og Skogvang 3 stemmer. Vi kan nevne at ungdomslaget hadde 33 forskjellige formenn før det ble nedlagt 31. desember 1969.

Mye har skjedd på Fjordvang
Endel av det hadde vi en presentasjon av under Dette har vi mistet i Vestre Gran, så vi ripper ikke opp i det nå igjen. Men vi må nevnte at Ungdomslaget – og senere Idrettslaget – drev Vestre Gran kino fra 1956 og til 1978.

De ærverdige krakkene på Fjordvang fikk heldigvis ikke denne skjebnen!

De ærverdige krakkene på Fjordvang fikk heldigvis ikke denne skjebnen!

Her var alle former for fester og underholdning innom. Alt fra kristlige tilstelninger til de mer løsslupne arrangementene. Da vi holdt på med Den Store Dugnaden – fra høsten 2011 til våren 2014 – var det mange av oss eldre som ble litt nostalgiske da de gamle sidekrakkene ble foreslått kastet på røysa. Da ble det protester. Pene er de ikke, men de er siste rest av lokalets opprinnelige utseende. Krakkene ble båret ut på gardsplassen, – og vi bruke flere dager på å slipe og pusse dem opp, få på dem en lys beis, og fikk dem inn igjen. Nå står de der, og minner oss om dem som bygde lokalet – på dugnad.

– Hvis veggene kunne snakke, så ville de fortalt oss enormt mye god lokalhistorie, var det en som sa, da vi begynte med å isolere veggene og få på nye panelplater. Skribenten mente den historikken ville fylt flere bøker, og det var i den sammenheng et bokprosjekt om lokalet ble født.

Veldig mye stoff til denne boka er alt samlet, men problemet er mangel på bilder fra eldre tider. Vi har etterlyst bilder i forskjellige fora, men de få vi har, har vi fått fra private fotoalbum. Vi håper fortsatt at de som leser dette kan bla i sine fotoalbum. Kanskje har DU de bildene fra/om/og med Fjordvang fra litt tilbake i tid. (Kanskje kunne vi få komme og fotografere dem av??)

Kjempedugnad
Det var ikke bare i 1920-åra at det ble jobbet dugnad på Fjordvang. Det har vært mange store opp gjennom årene, den første store regner vi med var med byggingen av tverrfløyen midt på 1930-tallet. Dessverre finnes ikke protokollen fra denne tiden, så vi vet lite.

En ny stor dugnad kom i 1957, da lokalet ble kledd utvendig. Med jevne mellomrom kom store og små dugnader, blant annet da nytt inngangsparti ble bygd.

Den ferskeste (og største i nyere tid), var den som skjedde fra høsten 2011 til våren 2014. En kjempeinnsats av en hard kjerne av medlemmene i A/L Fjordvang, og nå fremstår lokalet som et av de flotteste på Hadeland. (Dette er ikke selvskryt, men fakta). Og flere – også utenfor Vestre Gran – har oppdaget det, og leier lokalet.

oppuss_fjordvang05

Glad dugnadsgjeng på Fjordvang: Liv Støen, Unni Berg og Anne Sofie Eikevik

Det begynte i tredje etasje
høsten 2011, med «pedelleiligheten» som vi tidligere kalte den. Her ble det etter flere måneders innsats, en flott og oppdatert leilighet som stod ferdig i 2012.

En nødutgang fra leiligheten og 2. etasje, ble bygd på østveggen av tverrfløyen og en ny kjøreveg helt inn til nødutgangen ble anlagt. Så gjennom mange måneder med maling av lokalet utvendig (to strøk) samt blikkenslagerarbeid gjennom mye av året 2013, gikk en på innspurten fra begynnelsen av 2014 inne i 1. etasje.

I løpet av drøye tre måneder, ble storsalen til de grader «fornyet». Det som ikke fungerte, ble skiftet ut, veggene i lokalet, som vel ikke var isolert så godt, de ble lektet opp, og glavamatter lagt på, før nye panelplater kom på plass. De flotte rammene rundt lampene i taket tatt ned, pusset opp og og malt, taket fikk to strøk maling, og ut i gangene mer maling – da oppover i trappa mot 2. etasje. Idrettslagets premieskap fikk en oppussing, det samme med Ungdomslagets fane.

Vesentlig mer om dette, og hva som har skjedd på lokalet /og om ungdomslaget helt tilbake til 1911, har vi samlet i det stoffet vi har samlet i «BOKPROSJEKTET».

 

Vestre Gran Idrettslag

Vestre Gran Idrettslag

Vestre Gran Idrettslag

Vi tar for oss de enkelte foreninger og virksomheter vi har i bygda, og begynner med en av de eldste foreningene,  Vestre Gran Idrettslag. Vi hadde en god del om både fotball og håndball i avsnittet om hva vi har mistet, og skal ikke rippe opp i det.

VGIL ble stiftet 30. august 1930, – og var vel egentlig fortsettelsen av forgjengeren IF Sport, men med ny stiftelsesdato, nytt navn og nytt styre. Den gamle klubben (IF Sport), var fortsatt i aktivitet samme uken som den nye klubben ble stiftet, da de tapte 0-5 i en fotballkamp mot IL Jevn.

Vi har ikke sett det skrevet noe sted, men tror «nyklubben» var et resultat av at medlemmene ville ha stedsnavnet som klubbnavn, – og ikke et «Gutteklubben Grei» – navn, slik som hadde vært vanlig med temmelig mange klubber som ble stiftet fra 1900 og utover. Ved stiftelsen approberte nyklubben fotball, ski, friidrett og skøyter. De to sistnevnte ble nesten borte – før 1940, – mens vi «hektet på» håndball fra 1960, – og friidretten kom på programmet igjen i 1991.

Skiidrett
Skiidretten var, spesielt når det gjalt hopp, en meget sterk gren i klubben, som vi hadde arvet etter forgjengeren IF Sport. Vi hadde fram mot krigsutbruddet i 1940 kanskje det beste klubblaget i hopp på Hadeland. I denne troppen hadde vi hatt Sverre Fredheim, som emigrerte til USA på slutten av 1920-tallet, og han deltok for Vestre Gran når han var hjemme i gamlelandet. Sverre ble amerikansk statsborger, og representerte USA i OL, både i 1936 og 1948, med rundt en 10. plass begge ganger.

Jacob Næss

Jacob Næss

Ellers hadde vi Jacob Næss, som var en av Hadelands beste, både i hopp og fotball. Jacob fikk 26 år i idrettslagets styre, herav 5 år som formann, pluss en rekke år i andre verv. I 1950 ble han hedret som idrettslagets Æresmedlem nr. 2 (etter Sverre Fredheim, som ble hedret i 1935).

Idrettslaget hadde Knarudsbakken, som IF Sport hadde bygd opp i sin tid. En 45-meters bakke. Tidlig på 1960-tallet fikk vi Grymyrkollen (25-meters), som også fikk flomlys. Nå har vi hverken hoppbakker eller hoppere igjen på Hadeland.

I januar 1970 tok vi i bruk vår første lysløype, med start og mål ved Grymyrkollen – øst på Ohesjordet. Etter åtte år måtte vi enten legge om løypa, eller anlegge en ny. Vi valgte å flytte opp til Kittelsrud, et sikrere sted for snø. Fra slutten av 1960-åra og utover, har langgrenn vært skiidretten i klubben. Vi har hatt bra deltakelse i trippelrennene i lysløypa, men når de blir 11-12 år, har ungene – som vil satse mer – valgt å gå til større klubber.

Vi har vel aldri hatt midler til å satse stort, og har kost oss med ski på beina i egne løyper. Her har vi flotte løyper, flinke løypekjørere og et nett og terreng som mange kan misunne oss. Disse løypene kan alle bruke, ikke bare de med startnummer på.

spinning

Spinning i regi av VGIL på Grymyr skole.

Mer å tilby
Men idrettslaget har mer enn skiløyper å tilby. Mye mer.

På skolen har vi høst- og vinter-spinning. Her står 14 sykler til rådighet, og vi har Elin Heier, som er autorisert trener til å lede treningen flere dager i uken. Et tilbud som kanskje burde utvides, da etterspørselen etter plass – er stor.

På skolen har vi også trimtilbud for både damer og herrer, og 2. dag jul den årlige ribbemarsjen. I jula gikk vi marsjen for 29. gang, og 98 var med. I løpet av de 29 årene, har trimgruppa bokført 2738 starter, og et snitt på 94 hver gang. Rekorden er på 180, da vi gikk marsjen for 20. gang. I 2015 er det 30. gangen.

Palmesøndag (29. mars), gikk vi den såkalte påskerebusen for 12. gang. Dette i ei 2,5 km. lang rundløype, hvor det er lagt inn mellom 10 og 15 stopp, og hvor vi får testet våre kunnskaper på mange områder. I 2014 var over 100 med.

Positivt samarbeid med Grymyr skole
Idrettslaget har hatt et tett og positivt samarbeide med Grymyr skole helt siden åpningen av skolen i 1964. Her har vi hatt gratis garderobe og dusjmuligheter – både til de aktivitetene vi har hatt på skolen, – og fra den tiden vi hadde seniorfotball, – og ikke minst til våre store – både langrenn og løpsarrangement. Dette har vært gull verd for idrettslaget.

Idrettslaget må vel sies å ha en solid økonomi, men det er ikke plass til «utskeielser». Så langt bakover i tid som skribenten kan huske, har idrettslaget hatt stødige folk som kasserer. To av dem, Lars Bergsrud og Ivar J. Stubberud var kasserer i henholdsvis 29 og 15 år. Begge ble av medlemmer – som kanskje ikke hadde slik innsikt i økonomi, beskyldt for å være gjerrige. Ja, – men til idrettslagets beste.

Idrettslaget har hatt sitt klubbhus fra 1974 nede på sletta. Ikke noe slott akkurat, men vi har greid oss med det, når vi har hatt nevnte muligheter oppe på skolen.

Egen avis

Klubbavisa VGIL-nytt - i sprek og moderne utgave

Klubbavisa VGIL-nytt. Her forsiden av siste nummer (nr. 137)

Idrettslaget har sin egen klubbavis, – som nå har holdt det gående i 38. år. Avisen som kom ut rett etter jul, var nr. 137 i rekken. Mens laget hadde vesentlig større sportslig aktivitet, ble det nesten bare sport i avisen. Nå – med redusert aktivitet, har redaktøren passet på å få inn annet stoff fra bygda, – stoff av historisk verdi.

Sterkt løpermiljø
Laget hadde i mange år, fra midt på 1980-tallet, og i innpå 20 år, et aktivt løpermiljø. De stilte lag i Holmenkollstafetten åtte ganger på 90-tallet, og har en bestetid på 56,07. Klubben har bokført innpå 80 stafettstarter totalt disse årene. Klubben har 10 mann som har løpt maraton, – og 22 på halvmaraton. I tillegg flere hundre individuelle starter.

Noe av dette miljøet kunne vi gjerne tenke oss å gjenopplive. Flere av de som var med den gangen, – de har nå, i mer enn voksen alder, gått over til sykkel, og flere ganger i uken ser vi dem etter veien, hvor de kjører så en skulle trodd de hadde stjålet sykkelen.