Dette HAR vi i Vestre Gran, del 3

av Håkon Grymyr

Lysløypa

Lysløypa ved Kittelsrud

Lysløypa ved Kittelsrud

31. januar 1970 – ble en merkedag i Vestre Gran Idrettslag. Da fikk vi vår egen lysløype, etter mange uker med dugnadsarbeid den foregående høsten og fram til innvielsen.

Nei, dette er ikke den lysløypa vi har i dag. Denne her hadde start og mål i østenden av jordet på Ohe. Der hadde vi allerede en 25 meters hoppbakke, Grymyrkollen, som også fikk flomlys. Her startet vi på en tung motbakke opp mot Smedsrud. Gikk så over begge Smedsrudsgårdene, og snudde rett på oversiden av Lindgård. Herfra satte vi kursen «hjemover» på oversiden av riksveien, og kom ned den bratte bakken bak huset til Ivar Velsand.

I dag står huset til Arne Melvin Velsand midt i denne traseen. Og så var det bare 100 meter bort til mål ved hoppbakken. Distansen var 1050 meter, og prisen 13.000 kroner.

Da det etter få år ble satt igang nybrottsarbeide i skogen rett opp for Solbakken, valgte idrettslaget å flytte lysløypa opp til Kittelsrud/Skattum, der den er i dag. Litt lettere terreng, kanskje, men sikrere snøforhold. Her går hele løypa på eiendommen til – da – Peder T. Skattum, (i dag Kjetil Roen). Her ble det inngått en 40-års leieavtale, som vel utgår om tre/fire år.

Dugnader har det vært mange av her oppe, helt fra vi satte igang arbeidet med løypa rundt 1975, fram til den ble tatt i bruk vinteren 1978, – og i årene etter. Vi har hatt en trofast dugnadsgjeng, først og fremst foreldre, men også andre, som ikke selv har hatt unger som går på ski, men på dugnader ville de være med.

Vi har i alle år hatt trofaste løypekjørere, helt fra vi fikk den første scooteren, – og nå gjennom mange år med skikkelig redskap, nemlig løypemaskin. Vi var tidlig ute med den, og det var vel bare skisenteret på Lygna som var før ute. De gutta som kjørte løypemaskinen – de hjalp også naboene oppe i Rakalauv – og over mot Grindvoll med skikkelige løyper.

Ikke av de letteste, men til å leve med

Vi tenker på den lange motbakken ikke så lenge etter start. Men skal en bli en god langrennsløper, så må en tåle såpass. De yngste – som går kortløypa, de slipper denne bakken. Denne lysløypa er omtrent dobbelt så lang som den gamle nede i bygda. Her står det på lys, også de dagene vi ikke har klubbrenn, og løypa er åpen for alle. Her fikk vi for noen år siden på plass Skihytta. Den er som poteten, kan brukes til så mye. Her er det utlevering av startnummer, her er det kiosk, og her kan de som er mest frosne, komme inn og varme seg opp igjen.

Hvorfor ikke Lygna?

Flere har spurt om hvorfor ikke Vestre Gran ble med i skisamarbeidet oppe på Lygna Skisenter, der alle klubbene i kommunen med ski på programmet er med.  Nå var faktisk Vestre Gran IL med, lenge før det anlegget kom, nemlig på den lysløypa som Lygnasæter anla på sørsiden av Lygna. Her var flere fra Vestre Gran med på dugnader.

Vi fikk med tiden vår egen lysløype, og den krevde så mye dugnadsarbeide at styret ikke ville pålegge sine medlemmer mer. Vi ville heller ikke la vår egen løype forfalle. Slik er det blitt, og vi er fornøyd med de forholdene vi har.

I fjor vinter var det krise i lysløypa, da snømangel halverte skisesongen. I vinter ble det vesentlig bedre, selv om også denne vinteren ble kort. Vi har vært meget godt fornøyd med deltakelsen i klubbrennene, med rundt 50 utøvere til start.

 

Grymyr kirke

Grymyr (nye) kirke

Grymyr (nye) kirke

Den gamle kirken ved Grymyr ble innviet 1. august 1899, – og den brant 15. oktober 1999, drøye to måneder etter at de hadde feiret kirkens 100 år. Da var biskop Rosemarie Køhn tilstede. Hun var også her to dager etter brannen, da gudstjenesten ble holdt ute på kirkegården.

Kom vi til å få ny kirke?

Det var nok spørsmålet mange i bygda stilte seg etter brannen. Vi hadde de siste årene mistet så mye i bygda. Vi så en rød tråd i utviklingen,  en stygt sagt styrt avvikling av Grymyr og Vestre Gran.

Men det utrolige skjedde, tross sterke innsigelser fra byråkrater i kommunen om at kostnadene ble for store. Grunnsteinen til ny kirke ble lagt ned 29. oktober 2002, – da også med biskop Køhn i hovedrollen, assistert av prost Ragnar Granaasen og byggeleder Lars Skoglund. Den nye kirken ble innviet 24. august 2003 med de samme tre i sentrale roller.

En må berømme de håndverkerne som utførte jobben, tildels i sterk kulde, – uten skoft, og bygget stod ferdig på rekordtid.

Planlegging

I de mellomliggende årene pågikk mye planlegging. Komiteer ble oppnevnt og aktuelle firmaer kontaktet, likeså ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Som leder av plankomiteen ble oppnevnt vår egen Steffen Mørtvedt. Vi vet ikke om det var tilsiktet eller en tilfeldighet, men i byggekomiteen for den gamle kirken drøyt 100 år før, satt Peder Mørtvedt. Han var vel Steffens oldefar.

Det ble innkalt til folkemøte på skolen da de fire arkitektutkastene, som hadde sluppet gjennom «nåløyet», skulle vises fram. Dette skjedde 27. mars 2001. Stort frammøte. To av de fire utkastene samlet ikke den helt store interessen. De to andre fikk større oppslutning, ikke minst det som minnet oss mest om den gamle kirken. Men det ble ikke det som her fikk flest stemmer, som ble bygget.

Grymyr nye kirke, slik den nå står, var komiteens valg. Vi stiller oss litt tvilende til demokratiet ved dette såkalte valget på folkemøtet. Valget var allerede tatt – før møtet. Men bevares, vi kritiserer ikke komiteen. Vi er fornøyd med den kirken vi har fått.

Litt gammeldags og koselig i utseende, men en veldig praktisk kirke. Selv om vi her i Vestre ikke er av de mest trofaste kirkegjengerne, så er kirken mye brukt, til konserter og annet av arrangører fra hele Hadeland, da akustikken er meget god.

Giftet seg i selvbygget kirke

Vi har Hadelands yngste kirke, og kanskje den vakreste, og det ble spøkt litt med byggeleder Lars Skoglund fra Harestua, som hadde hatt den daglige ledelsen i byggearbeidet. Ikke så lenge etter at kirken sto ferdig, tok han med sin utvalgte og de giftet seg i Grymyr kirke. Tenk å ha så mye forarbeide for å få giftet seg. Det er vel få – om noen – som har bygget en kirke, for så å gifte seg der like etter.

Grunnsteinen

Der alteret i kirken er – i østre enda av kirkerommet – under der ligger grunnsteinen. I det skrinet som der ble lagt ned, befinner det seg opplysninger om kirkebygget samt endel opplysninger om Vestre Gran på denne tiden, som elever ved Grymyr skole hadde samlet.

Kostnader

Vi vet at prisen på gamle Grymyr kirke står bokført med i overkant av 17.000 kroner. 10.000 av summen ble gitt som gaver med mer fra bygdefolket. Den nye kirken fikk en pris pålydende 15 millioner kroner. Kirken har 220 sitteplasser – når orgelet er på plass – som det står i ferdigstillelsen. Nå er fortsatt ikke nevnte orgel på plass. Vi er stolte av kirken vår, som er blitt det nye blikkfanget i grenda.